Alle artikler i

Duran Duran og typografi

Illustratørhjertet mitt banker også kraftig for skrift, og her skal du få høre hva som la grunnlaget for den interessen. Jeg hadde absolutt hele tenåringstiden min på åttitallet, og da er det vel ingen overraskelse at musikk og populærkultur på åttitallet har påvirket meg og er en del av mine kulturelle og visuelle referanser. Ikke dermed sagt at jeg kommer til å kle meg som Mariann Thommasen i Surferosa med det første, det toget er definitivt gått, og ingen får på meg asymmetriske klær med brede tverrstriper eller får meg til å klippe håret asymmetrisk igjen (jada, been there, done that.) Men det var Duran Duran som vekket min interesse for typografi. Jeg var skikkelig fan, og ikke bare av musikken, men også av det visuelle materiellet, innpakningen. Og den synes jeg Duran Duran gjorde mye bedre enn sine samtidige.

Grafisk designer Malcolm Garett var ansvarlig for  Duran Durans album- og singelcovere fra 1981 til 86, dvs da de virkelig var på høyden. Så det er vel ham jeg skal takke for typografien. Han er nå Creative Director i AIG, og sånn sett en stor fisk i designerdammen.

På Bergans skinnsekken min dekorerte jeg så vakkert jeg kunne med Duran Duran-logoer i sprittusj og blanko (for dere som ikke er dinosaurer så er dette korrekturlakk)

Her er noen eksempler på Duran Duran-typografi. You like?

Duran Durans 2. album RIO har et cover som har blitt ikonisk. Her brukte de en illustrasjon av Patrick Nagel , en amerikansk illustratør/kunstner som hadde stor påvirkning på åttitallets moteillustrasjoner og clip-art-bilder. Han døde bare to år etter at Rio kom ut, og Rio-coveret har blitt stående som hans mest kjente verk.

Rio-coveret er så godt kjent at det ofte brukes som referanse, se bare på dette coveret fra Mark Ronson. Selv om hintet til Rio ikke er en direkte kopi, er det likevel lett gjenkjennelig.